onsdag 4. september 2013

Solo i Ytre Hvaler 28. august 2013 ff

Jeg hadde noen hvite flekker på mitt padlekart over Hvaler som jeg har gledet meg til lenge, så tok jeg fri en dag for å få en lang dag på vannet fredag. Fra jobb torsdag kl 15, ankomst stranda nord på Nordre Søster kl 22 samme kveld. Da hadde jeg fått en fabelaktig start på helgen!

Torbjørnskjær ett av høydepunktene!

Litt på kanten tur torsdag kveld kanskje, det blåste friskt og jeg hadde litt dårlig merking av meg selv og kajakken (lys kun bakover), men det var en "kjenner at jeg lever"-opplevelse å padle ut i vind, regn, bølger og mørke, møte brytninger i sjøen i mørket; ukjent farvann, finne en strand som jeg visste var der. Helt supert! (Det var kollegaen som spurte: "Det var vel en sånn du-kjenner-at-du-lever-opplevelse det der", da jeg fortalte mandag morgen.)

Det var Svein Eriks bilder fra Nordre Søster som holdt psyken min under kontroll den kvelden, han hadde lagt ut noen flotte bilder av vakker solnedgang. (Akkurat den solnedgangen får jeg ta en annen gang, torsdag kveld var det regn!) Tidligere hadde jeg kun fått med meg at det er fin landing nord på Søndre Søster, men på grunn av disse bildene peilet jeg inn nord på Nordre som mål for kvelden.

(Greia med lyset jeg kanskje burde hatt var: Omtrent midtveis mellom Lyngholmen og Søsterøyene dukker det plutselig opp en liten åpen båt rett syd for meg. Det spraka i vhf-en min og den lyste opp, diverse prating, jeg lurte faktisk på om noen fyrte av lys i nærheten, men det må ha vært deres vhf. Jeg kunne ikke høre hva som ble sagt i vhf-en min pga vinden (det skal altså ikke veldig mye vind til før jeg ikke hører, selv om den henger ved øret mitt). Vi peilet oss mot hverandre, og så hørte jeg slutten av en samtale, folka hadde altså antakelig kalt opp Kystradiostasjonen, hvor de avsluttet med noe sånt som «alt i orden». Vi snakka litt, men stoppet ikke. De sa at de hadde sett hodet mitt opp og ned blant bølgene. Jeg sa alt ok, og de fartet videre. Jeg innså da at det ikke var så lett for de å se meg når jeg kun har lys bak (en blink og en rød), lys foran hadde jeg ikke – blant annet fordi det ødelegger mitt eget utsyn. Ville vært begrensende å ha lys på i skumringen utover mens jeg padlet. Ihvertfall, jeg tenkte litt på det med indre motivasjon – som er viktig, men jammen er ytre motivasjon ikke dumt heller, jeg ønsket absolutt ikke å bli plukket opp av noen der ute, jeg skjønte jo at foretagendet mitt kunne se nokså risikabelt ut utenfra, så jeg ga på litt og fortsatte i fint driv videre utover :-))

Det ble etterhvert frisk bris, og en stund var jeg litt i tvil om hvor lur turen og turmålet var. Jeg hadde dårlig fremdrift utover fra Lyngholmen. Men så valgte jeg å legge kursen mer vest, ikke så rett mot vinden, og regnet med at jeg ville komme i ly av øya relativt kjapt. Så da gikk det raskere, og forholdene var perfekte. Nær land gikk det hvitt mot nordvestsiden og stranda, det så jo litt skummelt ut, men jeg manøvrerte mellom skjæra og kom greit inn på stranda. Yess!

Uskyldig flatt vann lørdag morgen :-)
Bra leir rigget i natten, inkl en runde golf med sauelorten

Dagen etter valgte jeg likevel å overse Struten fyr for denne gang, siden jeg hadde en ganske lang plan. Gå ut fra Tangen på Kråkerøy var flott utgangspunkt, og det er lett å se for seg flere turer ut til Søsterøyene og Struten. Så jeg la i vei direkte sørover på lørdag, kjøreplanen var å padle til Torbjørnskjær, deretter Heia før retur nordover. Nordover fordi Aase skulle holde navigasjonskurs på lørdag, også fra Tangen, og det hadde jeg tenkt å være med på. Så planen var å avslutte fredagen på nordenden av Lyngholmen utenfor Papperhavn, som også huser Papperhavn fyrlykt.


Kryssingen til Torbjørnskjær er beregnet til 10 km, 2 timer slik jeg padler. Jeg var litt sakte i sessen, og litt i tvil. Skyene mot sør så egentlig ut til å kunne romme tordenvær, og det var nølende padling. Jeg bestemte meg for å avvente værmeldingen klokka 12 før jeg tok en beslutning. Litt før snudde jeg likevel kajakken mot Akerøya. Noen padletak i skikkelig medvind var gøy, men så rette kursen igjen, jeg ville ut! Ikke nyss om tordenvær i værmeldingen, og når tvilen var vekk gikk turen greit, jeg krysset fra sydspissen av Søndre Søster til Torbjørnskjær på rundt halvannen time.

Langt ut 
Langt mot land sydover 
Nærme seg målet etter kryssing!
Hvor går jeg i land - her, på østsida! 

Ute på Torbjørnskjær var lukten påtrengende, masse fugl får være helt i fred. Men det fortok seg fort, og jeg kunne nyte å ha nådd helgens andre mål. Trengte ikke mye overtalelse for å bestemme meg for å ta Heia i samme slengen, fin uryddig sjø på strekningen, og ikke så ofte mulighet for å komme til Heia fra denne kanten. 7 km, den kryssingen gikk også greit. Ikke veldig fort, men helt ok.


Det er jo ille å padle til Heia og så behandle den som en annen suppestasjon, men det var utrolig morsomt å komme dit. Jeg hadde ikke hele dagen, men kommer gjerne igjen.


Dagen begynte å merkes i kroppen og hodet, jeg planla returen via øyene utenfor Tisler, men juksa litt. Så juksa jeg litt på Trestenene fyr også. Og så på Akerøya. Men det nordliste lille gapet på Vesleøya måtte jeg ha med meg, så der fikk jeg meg en skikkelig surf, som heldigvis gikk bra. (Ekstra glad i den passasjen der, se Bølgefestivalen 2010, med Halvor).

Så var det forbi Utgårdskilen på god avstand, og deretter litt uryddig farvann opp mot Kuvauen, som vekket meg litt. Det var lange dønninger og jeg var litt døsen siste delen av turen. Og så var det artig å padle forbi Svartebåene som vi går til fra Kuvauen. Opp mot Lyngholmen ble det helt stille, en flott avslutning på turen. Ankom leirplass rundt halv sju, etter nøyaktig fire mil, og var ganske fornøyd da :-)


Det var spennende å ta denne turen alene. Tvil og beslutninger, og en mental oppgave å gjennomføre planen. Men så utrolig god følelse, beherske sjøen og avstandene, ha utholdenhet og kjenne på gleden over turen hele veien. Heia padling, for en flott tur!



6 kommentarer:

Rolf Kristoffersen sa...

For en herlig tur og flott fortelling med bilder, herlig.

Einar Eckholdt sa...

Sprek tur Marianne. Viktig å ha erfaringer fra soloturer i bagasjen!

Risikovurdering og risikohåndtering. Farvann og forhold, vurdert opp mot egen kapasitet, dagsform og egne padleferdigheter.
Soloturer gir deg andre og nyttige erfaringer og utfordringer enn man får gjennom "stimpadling".
Med andre ord: Ja takk til begge deler.

Sygni sa...

Du er jammen tøff! Det hender jeg tar en og anna kortere solotur, men ikke av typen lange kryssinger. Blei overraska av vind og bølger en gang uerfaren som jeg var, og lar det bli med det. Enn så lenge.....Men det er jo kult å lese om dine utflukter da :)

Miamaria Padlemia sa...

Flotte bilder! Turer på egenhånd kan også være fine, ingen tvil om det. :) Og lærerike. :)

Stefan Viklund sa...

Mycket fina bilder!

Padleglede sa...

Denne turen står på min plan også, men gjerne via koster også. Moro at mine bilder var til hjelp, det viser jo at av og til kan bloggen komme til nytte :)

Mvh
Svein Erik