lørdag 3. april 2010

Harrypadling med DKK påsken 2010, 29. mars - 2. april

Skrevet lørdag 5. mars 2011
Nå blir det snart vår igjen for alvor !!! - og det har ligget i kortene en stund at det skal feires med å avslutte opphentingen av gamle turer i denne bloggen min. Med det blir ikke bloggen like komplett som logg, men et sted må det stoppe og jeg ser for meg at våren blir travel, det er tid for å se kun fremover og holde meg ajour og utvikle bloggen som turdokumentasjon med observasjoner og erfaringer. Så det som står på programmet nå er en kort beskrivelse av de to første turene til Sverige og Bohuslän i fjor vår.

Harrypadling i påsken, adresse Bohuslän, er en tradisjon som startet opp noen år før jeg kom med i 2010. Kjernen er DKK og en del veiledere som i fellesskap har laget dette til sin tur. Tidligere har det vært praktisert både fast base, og padling fra sted til sted. I 2010 valgte vi fast base på Ulön-Dannemark. Naturreservat med gode fasiliteter, dvs. do til alle. Svenske myndigheter legger godt til rette for bruk av allemannsretten langs hele kysten, veldig imponerende.

Drøbakpadlerne omfattet Richard, Øyvind, Finn og meg selv. Vi kjørte nedover relativt tidlig på dagen og lette en stund før vi fant et isfritt utgangssted, men parkerte så ved Heestrand. Herfra er det bare en kort tur ut til Dannemark, hvilket var nyttig siden vi hadde med lavvo og tilhørende ovn, og masse ved og vann.

Hvis det er noe jeg liker med DKK-turene er det "hver mann sitt bo"! 4 stykk telt av varierende størrelse og utforming må til for å huse 4 padlere med diverse utstyr og særegne skikker. Og i tillegg selvfølgelig en lavvo for felles tilholdssted, mat og historier. Fantastisk! For en særing som meg passer dette utmerket. Senere har vi også delt mer, og fellessoving i stor rund ring i lavvo går også bra, eget telt er likevel luksus. Som vi kunne unne oss på denne turen pga. fast bosted. Ok, hvor var jeg - som dere skjønner var det ikke bare padlingen som stod i sentrum for meg på denne turen - det er det ikke i minnet heller. Jeg har mimret om dette før, men å komme tilbake til turopplevelser, som jeg selv hadde savnet i lang tid, og være sammen med andre folk på en givende men likevel ukomplisert måte, var stort. Her er altså DKK leiren, som lett kunne huset 12:

Men - det var padling også! Etter en flott første kveld, kald med måneskinn over svabergene, hadde vi på tirsdagen en god dags padletur i skjærgården og sør til Hunnebostrand. Det var skiftende fint vær og relativt stille. Onsdag padlet vi nordover til Kyrkogårdsö, en flott tur i skjærgården selv om vi hadde regn absolutt hele dagen. Vi kunne heller ikke padle Homborsund siden den var islagt, så det fikk jeg ikke oppleve før neste tur til Bohuslän med FKK (!) litt senere på våren. Torsdag hadde det i tillegg begynt å blåse opp så det ble ikke så lang tur, men vi fikk oss en tur utaskjærs for å prøve litt bølger. Jeg ante ikke, og erfarte heller ikke, at dette var litt mer avansert padling, men hadde det kjempegøy. Jeg måtte jobbe hardt i vind, nybegynner og med stor båt, men jeg trivdes utrolig godt! Og så var jeg jo heldig, siden de erfarne padlerne hadde "ferie" - så ingen av de var interessert i tempo eller avanserte stunts. Så jeg kunne falle inn og oppleve turen uten å få utfordringer jeg ikke kunne mestre.
















For øvrig var mine sterkeste inntrykk fra turen padlingen i en relativt stor gruppe, med stadige samlinger, prating, planlegging, diskusjoner og god stemning, navigering underveis. Og plutselig stakk noen avgårde mot svabergveggene og ga seg til å padle inntil; styretak og kanting for å følge fjellet nærmest mulig. Hva de kunne! Også jeg følte meg som en del av gruppa, jeg fikk både historier, tips og belæringer, og sugde alt til meg (håper jeg). Og det var så tydelig at det som foregikk var kjente prosesser for de som var involvert, og også knyttet til farvann og forhold adskillig mer avanserte enn vi hadde denne uka. Jeg var imponert og glad og ønsket meg at jeg etterhvert skulle få en plass i dette.

Vi brøt opp én dag før planlagt fredag morgen, delvis på grunn av vedvarende sterk vind. På vei hjem stoppet vi hos Mads i Kajakcenter Grebbestad, som villig åpnet dørene for oss. Artig å være med på denne audiensen, og jeg kjøpte et godt kart over området (de som er forsterket vannavvisende og nesten umulig å få tak i lenger); jeg hadde nok en klar oppfatning av at jeg ville tilbake.

En stor opplevelse!