Anglesey 2014 - There and Back Again

Rapport fra ti dager i Wales er en god anledning til å bryte bloggtausheten. Sammen med Eyvin, og Petter noen dager, har jeg deltatt på mitt første Anglesey Sea Kayak Symposium. Og hvis noen er i tvil, ja det var en opplevelse!

Cemlyn Bay siste dag - rusler og samler svarte stener

- mange inntrykk, innlegget kan bli revidert etter publisering, notater og tanker å sortere
- pictures of Eyvin at Penrhyn Mawr by David Bannister, with permission

Jeg ble aldri venner med det nye fine kameraet Panasonic Lumix FT4 og det straffet meg med å streike fullstendig foran turen til Wales (jeg kan ha druknet det i kjemikalier men det er en helt annen historie..) Så denne artikkelen er for de som liker å lese, nærmest ingen bilder. Men det er gode bilder i innlegget fra fjorårets tur, og det var like flott der nå!

Jeg huket tak i Eyvin ved avslutningen av en flott samling hos Neptun Kajakk på Sola i fjor høst, sikret meg at han mente alvor med sine lyster om en ny tur til Anglesey, og ga meg ikke før vi i januar hadde meldt oss på både main weekend og course week, og bestilt flybilletter :-) Det var en forsikring, en metode for å holde meg gående og passe på at jeg ikke falt ut av padlingen. Utfordringen i å reise til nye farvann og muligheten for vanskelig padling skulle holde meg skjerpet og motivert til våren.

Strategien fungerte helt utmerket, holdt meg oppe gjennom vinteren, og Eyvin var en herlig turkamerat på naborommet (4-sengs dorms) og under fellesmåltidene og en og annen pils. Tidsskjemaet tilsa at det ble lite tid for å sitte på "The Paddlers Return" de første dagene: Det var opp til frokost kl. 08, ordne utstyr, samling til valgt workshop, ut og padle, retur, skylle utstyr, middag, pils, puta, ny dag. Fantastisk avveksling fra kontorpulten!

Reise: Ryanair Rygge - Manchester. Ganske billig, veldig billig om du velger rette avganger. London og Norwegian ikke så ille heller, jeg returnerte den veien. Norwegian har en fantastisk bagasjepolicy (300 cm omkrets) slik at padleåre i pose går med for kr 70. Tog fra Manchester, ev. London til Holyhead, mange avganger, en del av de med overgang, helt ok - gjøre turen til en reise. Leiebil er selvfølgelig et alternativ..

Bo i Holyhead: Anglesey Outdoors er litt "the place" - som all kajakk business forholder seg fint til, det finnes én leilighet, og ellers rom for 1-4/5 personer og en svær dorm som jeg ikke har sett. Det er også andre steder, og tilbydere over hele Anglesey, men dette er uansett et godt alternativ. Også åsted for "The Paddlers Return" som har mye godt øl og svært god mat til enkel pub å være.

Eyvin og Petter var ivrige etter padling da vi ankom torsdag, og Eyvin huket tak i en gammel kjenning og vi eglet oss med til Penryhm Mawr allerede første padledag. Veldig spennende å være tilbake i strømmen, og etter første strittende nerver hadde jeg også en super opplevelse der ute. Jeg går ikke så hardt til verks der ennå, man kan hvis det ikke er helt spesielle forhold, relativt greit velge utfordringsnivå, det er mulig å hvile og hele stedet inspirerer til utprøving. Veldig artig!

Lørdag var første offisielle Symposium dag, startet opp i teltet med annonsering av tilbud for dagen og fordeling på grupper:

Sjefen sjøl orienterer og annonserer

Jeg dro til Penryhn Mawr igjen for å teste mestringen fredag, Eyvin på rockhopping og Petter valgte Sea Kayaking Skills med Eila Wilkinson, og gjett om alle hadde en fin dag!!! Opplegget for symposiet er turer etter nivå, en turleder som oftest vil være coach, en hel gjeng cowboyer som plukker opp alle de som skal prøve seg, en imponerende ratio ledere:deltakere, som gir alle mulighet til utfordringer, oppfølging og spørsmål. Imponerende dyktige folk, blide, imøtekommende for alle synsinger og navlebetraktninger som de har som er uvante med forholdene. Og det er de fleste, deltakerne er fra en haug europeiske land, og noen US/Can., svært få fra England/Wales (men noen). Lørdag fikk vi også en tur rundt South Stack på "vei hjem" etter lunsj, som kommer når tidevannet sakner og etterhvert snur, som vi altså hadde på forsiden av dagen første helga.

Søndag var det barskt vær, sørvestlig vind som skulle følge oss hele neste uke var startet, og bare Eyvin dro til Penryhn Mawr i en advanced gruppe. Tror de var ca to + 4 ledere, og de hadde storveis opplevelse. Noen bilder her som jeg har fått av David Bannister, etter at han delte de på facebook:

Foto: David Bannister

Herlig at noen fikk bilder av Eyvin i hardt vær!

Eyvin var ganske høy etter dagens utfordringer, og hadde også vært i vannet og blitt reddet av en av de store gutta, en stor opplevelse for en voksen mann! Tror dagen toppet årets tur :-)

Sjøl dro jeg på Incident Management søndag, ledet av Rowland Woollven som også er en størrelse, det er i grunnen bare størrelser der borte, om de nå er berømte, eller bare svært dyktige. Flere unge turledere/coach imponerte veldig, men kunnskaper, tips, håndtering av folk, og humør. Veldig bra!

Da hadde vi klart tre padledager før uka begynte, Petter dro hjem lykkelig og med bra erfaringer i sekken, og Eyvin og jeg begynte på "arbeidet" vårt. Vi hadde snakket oss inn på 5 star training, og jeg hadde til overmål blitt påmeldt "Moderate water endorsement". Det siste var egentlig en slags arbeidsulykke, men jeg fikk det for meg å forsøke få bli med, litt på sida, for å se og lære. Så og lærte masse, mer om det senere.

Før vi kom så langt hadde vi nemlig en dag på land, med navigasjonskurs obligatorisk for de som ønsker bli 4 star leader. Veldig nyttig for oss andre også, og morsomt, jeg har etter alle dagene fått mye bedre draget på HW/LW, Holyhead/Liverpool/Dover (oppslagstavla/guiden/atlaset), +1,+2,+3,+4, osv. Puh. Men det er mulig å lære, og  veldig artig når ting begynner å stemme. Ikke alltid at det stemmer likevel da (spesielt når SW ebb starts +0430 after hvilken var det igjen osv), men det får være en utfordring å jobbe med, tross alt er tidevann av dette omfanget ukjent for ihvertfall meg, og i tillegg til all formell informasjon er det lokale variasjoner og forhold som må læres gjennom erfaring.

For øvrig: Gratulerer til Anja som gjennomførte 4 star assessment under symposiet, såvidt jeg vet den første fra vårt videregående kurs som tar en BCU award. Veldig bra!

Tirsdag og onsdag 5 star training, ledet av Nigel Dennis og Phil Clegg. Veldig formalistisk med hensyn til deltakelse og Eyvin og jeg fikk egentlig ikke være med, treningen skal være reservert de som har allerede 4 star. Men vi hang med, ble plassert i en "odd group" sammen med en canadier og brukte første dag med en egen coach for å tikke oss ut på 4 stjerners forhold. Så det gjorde vi, en morsom dag hvor vi gjennomgikk skills i 4 stjerner; tauing, redninger, rulle og egenredning. Og Eyvin moret seg kostelig da jeg dro av lokket til dagluka under cowboy entry og surfet inn sittende bak cockpit'en for å holde vannet unna alle sakene mine, det var dagens høydepunkt!

Onsdag fikk vi odde være med i de to gruppene på ordentlig trening, og vi hadde noen timer sammen med de. To dagers trening imponerte ikke veldig, det er masse å si om dette, men generelt er det slik at dokumentasjonen og presisjonsnivået for hva en leder må kunne i BCU er høyt og veldig mye bra. Men det kan virke som gjennomføring av traning, spesielt en to-dagers (folk trommes sammen, de fleste tar treningen flere ganger osv.) ikke får den systematikk og grundighet som noen av våre kurs har. Dette er en utsidebetrakning, men ihvertfall er det nok stor forskjell på hvor mye konsentrasjon og godt arbeid en får gjort på ulike BCU-kurs. 

Nok om det, vi fikk uansett toppet traningen med legendarisk "Nigel Dennis' Holyhead Harbour Night Nav", jeg hørte om den fra britiske padlere for flere år siden, og det var stort å være med på. Eyvin og jeg løste oppgavene vi fikk sammen med en hyggelig fyr fra Estonia og klarte oss veldig bra. En opplevelse!

Torsdag var Eyvins siste dag, og han stakk av gårde som ginny pig på "Advanced water endorsement", dvs. godkjenning av coach 2 (og 3?, litt usikker) for advanced water (4 og 5*). En dag med coaching og observasjon, det er jo veldig spennende for oss fra det norske stigesystemet å se hvordan utdanningen i BCU er. Ihvertfall om en interesserer seg for slikt, og det gjør vi jo..

Jeg hadde skaffet meg en større utfordring, og var nok ikke veldig velkommen som deltaker på "Moderate water endorsement". Med Olly Sander. Dette er en coach godkjenning for undervisning inntil 3* forhold. Men jeg hengte meg fast selv om jeg følte jeg trengte meg på: Med det norske videregående kurset innehar jeg kompetanse til å gjøre det samme, og jeg ønsket veldig å få et innblikk i hvordan tekning og praksis rundt dette er i BCU. En klar ulempe for meg nå at jeg ikke hadde lest meg opp på coaching systemet, hadde dekket leader ganske godt, men jeg hadde ikke forberedt meg på dette kurset. Det var litt dumt, for jeg merket godt at jeg burde hatt et par ting litt lenger fremme i panna, det gjelder spesielt begrepsapparatet og tenkningen bak coaching/veiledning.

Mye av tenkningen er lik, en god del er forskjellig. Dette er utenfra betraktning på tynt grunnlag. Et hovedinntrykk er igjen at BCU er tung på dokumentasjon og krav, veldig bra, settingen rundt selve kurset virket ikke å ha helt den samme systematikk og grundighet. Og det gikk samtidig igjen (gjaldt ikke bare meg, i denne gruppa var vi 4 - de tre andre var "ekte" coach 2 som søkte assessment for å gå opp i forhold), at mye av første dag gikk med til å teste personal skills og kunnskaper om kajakk og padling. Som en innledning til deltakernes coaching og med klare referanser til oppgaver i undervisning, men likevel i stor grad lederstyrt. Men uansett fikk vi da en flott dag utenfor Rhoscolyn Head i strømmen der, med manøvrere- og beherske-oppgaver i rundt 4* forhold (isolert sett, det er jo ganske flatt rundt).

Fredag fikk de tre andre med seg 3-stjerne padlere å coache, og jeg observerte den ene i sitt arbeid. Alt i alt veldig lærerikt, og mye å ta med hjem. Er blitt veldig motivert for å gå løs på litteratur og praksis igjen, på en mer systematisk måte.

British Canoe Union (BCU) er en omfattende organisasjon (The lead body for canoing and kayaking in the UK), skal ikke gjøre noe forsøk på å forstå eller formidle noe helhetlig bilde. En mangfoldig flora av disipliner innenfor padlesport sorterer under BCU. Og det er etablert omfattende utdanningssystemer innenfor "paddle sports". I vår - min - sammenheng er det sea kayaking som er relevant å forsøke å forstå noe om, og som treningen jeg har tatt i Norge relaterer seg til. I BCUs home nations England, Wales, Skottland og Nord-Irland bor det tilsammen en haug millioner mennesker, og tilbudet av padlerelaterte aktiviteter i klubber og sentre er stort!

BCU skiller i sitt utdanningssystem skarpt mellom leadership og coaching, det vi kunne kalle turledelse (i vid forstand, men viktig å inkludere hele konseptet med kommersielle turer) og instruksjon (veiledning!). Men kanskje skal jeg ikke kalle det noen ting, det er rett og slett forskjellig. Leadership er disiplin spesifikk og fokuserer på egne ferdigheter + lederskap; alt verktøy en kan tenkes å trenge for å lede grupper av personer på vannet under ulike forhold. Coaching er en egen utdanning inkludert omfattende sikkerhetsopplæring, med sikte på å lære andre personer personlige ferdigheter, og etterhvert lederskapskompetanse. Dvs. det er viktig å få med at BCU også har et presist formulert utdanningsløp for de som skal utdanne "leaders" og "coaches" innenfor det samme systemet.

Når det er sagt så kan en person i stor grad gjennomføre sin leadership og coaching utdanning samtidig. Coaching tar utgangspunkt i padlesporten generelt, og grunnutdanningen er ikke disiplin spesifikk. Såvidt jeg forstår er det nødvendig opp gjennom hele utdanningen å beholde minst to disipliner, f.eks. sea kayaking og open canoe eller lignende. Treningen og assessments for å få sertifikater for coaching er omfattende! Leadership awards (4 og 5 star) kan oppnås innen én disiplin, etter å ha gått gjennom grunnleggende trening i personlige ferdigheter (med relevans for seakakayking mfl: 1-3 star). Kompetansestrukturen er ikke så ulik den norske; med leadership award 4 star kan man som coach level 2 inkludert angjeldende moderate water endorsement, coache i 3 stjerners forhold. På samlingen i Anglesey traff vi flere som var coach level 2 og hadde kompetanse i seakayaking 3 star, som dermed kan undervise studenter på helt skjermet inland water.

Paret jeg traff de siste dagene var et godt eksempel: Han har omfattende erfaring i white water og var som sagt på 5 star training seakayak sammen med oss. Sammen med kona (i open canoe bransjen), skulle de videre på utforsking av gode camping muligheter langs elva Severn; hun skulle ha med seg en gjeng kanoister fra egen klubb med spouses på flere dagers tur. Imponerende, og ikke noe å si på at det skal finnes et omfattende HMS opplegg rundt det å organisere slike turer.

Oppbyggingen av utdanningssystemet fremstår svært omfattende, byråkratisk m.v. Samtidig streit: Du skal kunne dette. Og assessment gir grunnlag for ganske presist å skille ut de som er klare for å oppnå en status, om det nå er innenfor leadership eller coaching. Den norske modellen er annerledes, og reflekterer trolig først og fremst en forskjell i størrelse, både organisatorisk/byråkratisk - og med hensyn til sportens omfang inkludert kommersielle potensiale. Og selv om det er svært mye mer å si om saken kan jeg runde tilbake til vår ringe erfaring fra kursuka i Anglesey: Det norske systemet mangler den samme grad av struktur, pensum (artikkelsamling i udatert pdf!), sertifikat (oblat!), men bringer inn en stor grad av strukturert prosess og egenutvikling underveis i utdanningen. Og et stort alvor i denne prosessen; en prøving av deltakernes ferdigheter mot "kursets standard", på de ulike nivåene.

Så mye mer å reflektere over her, men en vurdering er likevel at de to systemene er aldeles usammenlignbare; de handler om mye av det samme, begge systemer produserer solide ledere og veiledere (og slipper gjennom noen som ikke er så gode), selve gjennomføringen av opplæringen er veldig forskjellig - og den strenge prossesstyrte kursstrukturen (videregående som jeg kjenner) ser for meg så langt ut til å være den største styrken ved den norske våttkortstigen.

Hvor langt er vi kommet nå, jo til dag 9 og 10 for min del: "Tidal race and overfalls weekend". Alle var forduftet, så det var tydelig at forholdene ikke var optimale. Men jeg hadde nå planlagt helgen for padling og hadde flybillett mandag, så det var bare å gå løs på siste helgen :-) Vinden fortsatte å øke på, og lørdag ble kraftprøve og manøvrering i Trearddur Bay i BF 7/8 og mer i gust'ene. Jeg klarte å imponere disse lederne litt, er jo bedre på motvind enn lange marsjer med høy gjennomsnittsfart! Så vi padlet ut og inn i bukta noen ganger, med morsom surf. Og etter lunsj ble det litt bedre forhold for suf inne ved stranda så fikk vi trent litt teknikk. Jeg må innrømme det knyta seg litt i høyre ryggparti etter motvindspadlingen (vest/sørvest), men det gikk bra, hadde fått god trening gjennom hele uka.

Søndag var vi nokså utladet, og kun 4 padlere dro til Cemlyn Bay relativt skjemet for vind, for rockhopping samt en liten tur vestover etter lunsj, når tidevannsrotet (wind against tide) roet seg. Da var vi to fra 5 star trainingen og to fra moderate water coachingen (deltakerne), og en god turleder gjennomgikk basic prinsipper for surfing ved stein (i Wales surfer de fortrinnsvis ved siden av steinen ikke oppå), og det var imponerende å se hvor elegant han trakk padlere uerfarne med bølger, vind og stein med seg inn i helt nye erfaringer. En super fornøyd Marie, en av mine romkamerater, etter rockhopping og bading:

Coacher, medpadler inkl medbragt kone på landtur:

Nico t.v., flott leder på første og siste padledag, og Stuart t.h., dyktig coach :-)

Min hule på Anglesey Outdoors, har aldri lest så mye på padletur før:

Har helt glemt å fortelle hvilken kajakk jeg padlet. Ble en dyr tur, kronet med innkjøp av ny kajakk :-)

--------------------

Litt refleksjoner, ting og tang, mer kommer etterhvert - tror jeg:

5* training på symposium i Anglesey, seks padlere i gruppe med Nigel Dennis. Etter at vi hadde bevist vår värde og blitt tikket av som godkjente 4* padlere foregående dag. Forøvrig den første dagen som var morsom, vi fikk vise oss frem i all vår prakt med tauemetoder, egenredning og rulle, padle og manøvrere i vind (!) i moderate 4-stjerners forhold. Det er i det hele tatt et generelt inntrykk også fra de ledede turene under symposiet, at turlederen ofte benytter starten eller underveis på turen til å tikke av deltakernes kompetanse. I tillegg til at den enkelte blir utfordret, får turlederen et effektivt bilde av hvilke utfordringer hun selv vil kunne møte i løpet av dagen; type hvem kan bidra vs. hvem er "en ulykke som venter på å inntreffe", et ganske effektivt bilde egentlig. Selv om det også er slik at hver enkelt av oss, ihvertfall jeg, kan være begge deler.

Jeg kan ikke vurdere kvaliteten på treningen i særlig grad, men det må være lov å si at den skiller seg fra våre kurs - de som jeg har erfaring med. På videregående kurset venter en strøm av utfordringer fra før frokosten er unnagjort og kajakken pakka klokka 09 til landgang sen ettermiddag med etterfølgende felles matlaging og kveldsprating. På denne treningen var øktene kortere, ikke så variert - og det var ikke tid for alle til å vise seg frem.

BCU treningen er lagt opp eller har blitt en arena for utprøving. De fleste gjennomfører training flere ganger før de melder seg til assessment, jeg er litt usikker på om det var ment slik eller om det etterhvert bare er blitt praksis. Selv om Eyvin og jeg kom utenfra representerte vi jo nettopp det samme; vi ønsket oss padledager med utfordringer og læring, men hverken kunne (prerequisites) eller ønsket å gjennomføre assessment.

Om utstyr:

Var bekymret for halsen i tørrdrakt/latex i så mange dager. Vurderte ha flere habitter, men droppet det. Prøvde ut en buff imellom, det var for mye stoff og sugde vann. Tok med til Wales et par badehetter; den i silikon fungerte veldig bra men spjæret etter to dager. En helt tynn i tøy ble klippet til men så erfarte jeg at den såre halsen utviklet seg ganske tilfredsstillende. Metoden var skylle latex og hals godt etter hver tur. Bruke glidemiddel på halsen til padlingen og smøre med fuktighetskrem utenom. Og kanskje: Jeg hadde jo med meg "alt" på turen, og brukte litt utvannet grønnsåpe som desinfiserer, på halsen. Det syntes å virke bra!

Briller: Jeg må droppe å bruke brillene som skifter farge, i intense læringssituasjoner er det ikke gunstig å ikke ha effektiv øyenkontakt. Vil bli ordnet.

Taueline: Om incident management, der gjorde vi mye forskjellig, men en sak som også gikk igjen under flere kurs/turer: Detaljer om utstyr, pirke på småting, inspirere til å gjennomtenke og optimalisere utstyr. Veldig bra!

Nettsider om morsom padling og spennende steder, bl.a. Penrhyn Mawr:
Performance Sea Kayak
og en annen: KAYAK.im

I ettertid har jeg registrert at Nick Cunliffe (Kayak Essentials) kjører flere BCU kurs inkludert 5 star training, et kurs startet dagen jeg dro hjem 12. mai, 5 dager. Og at Phil Clegg, som en rekke andre, har eget selskap for coaching og expeditions også fra Anglesey. Det er altså plenty av muligheter og mange utrolig dyktige mennesker å velge i om en ønsker en tur, med moro og læring. For de fleste norske vil prisene virke svært akseptable, i forhold til mye annet. Kvalitet!