Videregående kurs vest 2012

Jeg tok videregående kurs hav denne sesongen!

Faktisk var en av de store opplevelsene siste kurshelg

leiren på Skogsøyna, Øygarden, med utsikt til gassanlegget

på Kollsnes - et annet stykke Norge for jenta fra kornbygda!

Har gledet meg lenge til å ha denne setningen innabords - og det var gøy når den var på plass! Årets padling har vært preget av kurset og det har styrt mye av aktivitetene. En del av veien har vært tung og preget av usikker selvtillit, det har vært for mye utenom padlingen (i mitt hode skulle helst jobb og padling byttet plass..) og forsommeren var et eneste pes. Lite motivasjon for blogging, både fordi jeg ikke syntes å ha annet å si enn ".. det er hardt osv. ..", og fordi jeg opplevde mye av treningen og kravene til meg sjøl som padler som veldig private og jeg hadde rett og slett ikke lyst til å prate om det, som det heter.

Men av hensyn til denne bloggens fremtid kommer det her en sluttrapport, La det være sagt med en gang: Å ta videregående kurs hav har vært det morsomste - og tøffeste - jeg har gjort i min padlekarriere. Og viktigst: Motivasjonen er på topp og jeg har aldri vært så glad for at jeg bestemte meg for å prøve meg på padling med "Simen&Sønner" i Portør høsten for tre år sida. Jeg ser frem til mer padling og synes jeg med videregåendekurset har fått styrket ballast både for egenutvikling, padling med flere, og for etterhvert å geleide andre uti og inn i denne fantastiske sporten!

Videregående kurset er kanskje vel så myteomspunnet som det siste veilederkurset, antakelig fordi det berører flere, som ser det som aktuelt å ta dette kurset - men så "ikke lenger". Viktigste lærdom fra dette kurset handler om å gjøre seg selv ansvarlig, det er som en av artiklene til Pindard (tror jeg) i heftet vi har å holde oss til: Skal du lære teknikk - gå til teknikktrening, skal du lære navigasjon, lær navigasjon, osv. Videregående kurset var slik jeg ser det først og fremst et HMS kurs, kunnskaper i bunnen - en forutsetning for å bestå, men kurset i seg selv handlet mest om hvordan lære seg å gjøre gode vurderinger, betydningen av å få en gruppe til å fungere, få motivasjon til å bli en bedre (teknisk) padler gjennom forståelse for hvorfor det er viktig - og morsomt! osv. Mange snakker og tenker masse om dette kurset så jeg kan la det bli med det, men uansett så anbefales det. Det er slitsomt, og det gir masse!

Utgangspunktet for vårt kurs var det aller beste: En flott gruppe av 9 padlere møtte på videregående kurs vest - det som ble fullt først, med deltakere fra vestlandskysten fra Haugesund til Ålesund, og så Stein Erik og meg fra Østlandet. Vi østlendingene har vært utrolig fornøyd med at vi valgte å ta kurset utaskjærs våre vanlige padleomgivelser. Vi har sett mer av Norge, truffet nye folk, og hatt fine treningsforhold under de tre helgene for kurset. Og om ikke det skyldtes at kurset gikk på Vestlandet så har vi uansett hatt imponerende veiledning av kurslederne Morten Nyborg og Bente Solberg, de har vært proffe, positive, strenge, tause, verbale, stilt spørsmål, delt innsikt, utfordret; de har rett og slett gitt oss grunnlag for å utvikle oss til å bli bedre padlere og til å gjøre tryggere vurderinger og valg i krevende situasjoner.

Detaljer skal spares til de som skal ta kurset, det er i stor grad en prosess som blir ganske personlig, ihvertfall ble den det for meg - jeg har både før jeg begynte på kurset og i løpet av dette året kjent mye på hva som kreves. For meg var utgangspunktet klart; det finnes ingen annen måte jeg kan lære mer om padling enn ved å ta videregående kurs. Jeg regnet meg som en deltaker ifølge kursplanen: Utvikle meg fra kompetent i 3* til 4* forhold. Jeg har gledet meg over 4* forhold på en god del turer, men tatt ansvar i det samme hadde jeg gjort mindre av. Padlegjengen på kurset hadde ulik erfaring, noen var teknisk gode, noen hadde mange års erfaring, noen hadde sterk fokus på å holde kurs i egen klubb, osv. En flott side ved kurset var at alle syntes å kunne hente ut mye læring og nyttige erfaringer, uansett hvilket nivå en stilte med til start. Tilsammen var vi et ganske bra team og vi ble godt sammensveiset i løpet av tiden vi var sammen. Selvfølgelig toppet det seg siste helga, og jeg kommer til å savne alle. Håper å få truffet alle igjen i løpet av årene som kommer, i forbindelse med padling på vestsiden av landet.

Så her er jeg, overlevet har jeg, klar for å padle er jeg, faktisk ganske overlykkelig over hvor intenst gøy det har vært å anstrenge meg, lure på om jeg er god nok, strekke meg og jobbe hardt for et mål som er viktig å nå! - så hva nå? Gleden over å ha klart kurset er stor, den sterke følelsen av å være ferdig, ha gjennomført, er ikke så sterk som jeg trodde men jeg trøster meg med at jeg tror jeg vet hva det kommer av: Jeg vil mer! I første omgang skal jeg omsette denne lysten i padling med Nordkapp i Drøbaksundet!

- etter første søndagstur: Akk, jeg tror ikke det blir så lett! Måneder med aktivt oppsøkende bølge- og vindforhold, konsentrasjon om trening og testing av kunnskaper og grenser - det kan bli en stund til det føles helt naturlig å padle en vanlig søndagstur. Det blir et mål å forsøke og kombinere: Dra med flere på tur utenfor Vindfangern, de som har lyst, og kanskje sose litt rundt å tulle av og til når vi henger rundt Håøya!

Litt fra kurset og sesongen:

Første samling, første møtet med presset og usikkerheten som skal følge oss et godt stykke ut i høstmånedene, en fin padlehelg med utfordringer på vannet og på land - i gruppa:

Bømlo by night

Til Cornwall for naturopplevelser, mestring og noen saftige utfordringer:

Cornwall pub overnatting og tur på byen

Lære av freestyle champion Deb Pinniger - vi prøver!

Vi bodde utsøkt, også med tanke på stell padleutstyret!

Ganske i overkant strandsurf i St.Ives bay, 5ft/11sec

Fantastisk sommerdag med DKK på Ramtonholmen midt opp i det hele:

Tørrdrakta returnert fra Kokatat full av reparerte "pinholes" men ingen reklamasjon, det går ut over min selvoppfatning hvordan jeg kan ha klart å være så uforsiktig med drakten på ti måneder:

Så det ble mye draktstyr en stund, og nå har jeg to - én med hull foran og én med 100 langreiste lapper!

Treninger med Lasse og Loyd og andre assosierte fra DKK og FKK etter sommeren:

Etter teknikkhelgen var det bare å ta rev i seilene, og Stein Erik og jeg hadde heldigvis to kolleger i samme situasjon som ble med på treningsturer. Vi laget HMS med A, B og C, planla ruter, snakket forhold og risiko, og gjorde masse av alt det vi ikke kommer til når alle sitter i kajakkene. Veldig nyttig og fremfor alt morsomt! Selv her på Østlandet fikk vi forhold ved et par anledninger slik at de planlagte øvelsene ble ganske realistiske. 

Samling på Averøy, brottpadling på flatt vann - igjen, men jeg traff Olea som også er Polar kollega, det var veldig hyggelig:

Bølgefestival og testing av psyken nær brott og bølger (takk igjen Steinar!), som en vil forstå har jeg ikke hatt vanntett kamera på noen måneder:

Siste treningsturen rundt Akerøya, det er lite bølger og vi prøver ut noen av lekeøvelsene til vår avslutningshelg, baklengs konturpadling (siste, hittil beste begrepet for å manøvrere tett inntil land), samt at Stein Erik tjuvtrener på forslaget sitt om oppvarming med taueline:

Reparere gjennomgående hull i Polaren uka før avslutningshelga, pent ble det ikke men tett var et overordnet hensyn disse dagene:

- fordi: jeg måtte selvfølgelig prøve ut et ørlite Steinarsprang (fra den lave avsatsen) da vi var på åstedet (Bølgefestivalen 2010, Vesleøya), men jeg traff skakt og kom dårlig ut - mildt sagt. Men følelsen er likevel god og padlefobiene synes å være definitivt tilbakelagt - for denne gangen!

Inntrykk fra siste helga, noen av bildene er bommet av Morten Nyborg, med tillatelse:

- før start lørdag, med sludd, snø, regn - og sol!

- snukonkurranse -

Solrenning fra toppen av Skogsøyna søndag morgen

Som sagt, mangt har vi prøvet, mangt har vi mestret. Mye tenkning og opplevelser er lagret på en egen intern internettside for kursgruppa vår, enda mer er bevart fra alle diskusjoner vi har hatt og alt vi har tenkt hver for oss. Vi er blitt utsatt for veiledning i regi av Norges padleforbund og det har vi levet godt med, mye av det den enkelte av oss 9 tar med oss videre kunne vi ikke lært på noen annen måte.

Bestått kurs ble feiret med overnatting i bilen med Jutlamannen som vakt, fabelaktig kaffe på bensinstasjonen  ved Nesbyen, like forlystelig tur til Mislukern som alltid (hvor de nå har avansert til å snakke om det, at det er rotete i kajakkroken), og til sist toppet med - avhandlingsforedraget til Leif Magnussen: om "Læring i friluftsliv" på Norges idrettshøgskole.

Magnussen holdt et morsomt og ihvertfall for meg interessant foredrag om padling og padlere - med lysbilder  og tilhørende musikk. De skulle visst alle som satt der (visste de?) hvor utbredt og populært bilder med grått vann og prikk langt borte til musikk er i padlemiljøet. Og det var om stillas (støtte som fjernes) og imitasjon (eller var det ikke imitasjon som var kluet?), og beskrivelser av fellesskap blant padlere. Fenomenologisk forforståelse og Heideggers materielle teorier, Merleau-Ponty om kroppslighetens uomgjengelighet. Men han måtte tåle følgende spørsmål fra den svenske førsteopponenten: "- hva såg du för dej for slags kunskapshål - du skulle kunna fylla med den här undersökningen?" Det kom aldri noe godt svar på dette spørsmålet, jeg tror Magnussen har sett og skrevet mye spennende om padling og læringsmetodikk og tilegnelse av padleferdigheter, men forskning (hypoteser, testing, gjendrivelser, resultater) synes ikke å ha vært sentrale momenter. Artiklene til grunn for avhandlingen er i hovedsak publisert så det er bare å hive seg over litteraturen og sjekke hva Magnussen har funnet ut om padleres viderverdigheter i "Ytre Oslofjord" noen få år tilbake!

Som sagt, Milslukern, etter mange minutter ved kassa og flink retur av kajakklåsen til hylla i bakhjørnet, resulterte i følgende nyttige kajakklås i bilvinduet på parkeringen på NIH:

- den fungerte helt utmerket, det er ihvertfall ennå ikke gjendrevet!

Til slutt tar jeg med det første som ble skrevet i dette blogginnlegget, datert 21. mars i år, det står seg godt i ettertid:

I fjor tok jeg aktivitetslederkurs. Og skrev en lignende blogg - som ble publisert rett før eller etter kurset. Etter, kan jeg tenke meg. Det viste seg at kompetansen krevet var kompetanse jeg hadde. Men jeg fortsatte jo da å tenke at kanskje kravene var for lave ....

Det skal likevel sies, ihvertfall har jeg lest, at forskjellen i vanskelighetsgrad mellom stjernene er eksponensiell, så å entre aktivitetslederstatus uten egentlig testing av 3 stjernes kompetansen skulle være temmelig mye enklere enn å klatre opp til 4 stjerner. Spennende, og kan det bli gøy?

Liv Kristin nevnte en gang i løpet av samtalene i vinter at menn er flinkere til å tro på seg selv, altså flinkere til ikke å forstå sine begrensninger. Men hun hadde et tilleggspoeng: Kanskje er også den andre rasen bedre på å bruke manglende begrensningsevne til anstrengelse og mestring - til å ta seg sammen og bruke driven i presset som en pålegger seg selv? Det var tankevekkende. Selv om jeg også bruker presset og motivasjonen for å "jobbe hardt" (?!) med padlingen som begrunnelse for å ta kurset, så har jeg ikke vært så bevisst på at jeg også må bruke det til å anstrenge meg. Høres vanskelig ut, for hva er forskjellen? Jeg vil ta videregående kurs for å bli en bedre padler. Det vil han "mann typen" vi snakker om også. Men det skiller altså kanskje en drive til å jobbe mer for målet, tror jeg at det kommer av seg selv fordi jeg ønsker målet?! Blir spennende å se. Lenge har jeg vaket uten mye trening, men hjernen spinner uavlatelig. Og jeg merker at jeg gjør forberedelser mentalt sett, innstiller meg, og planlegger.

Jeg var antakelig den første som meldte meg på VG vest på den nye våttkortsida rundt nyttår. Paradokset, den som burde latt være melder seg først. Så ja, vinteren har vært hard: Skade + fæl jobb som ga lite tid og overskudd til trening + alle disse tankene om at jeg egentlig ikke er god nok. Desavuerer troverdigheten til våttkortsystemet som oblatjeger uten faktisk kompetanse og erfaring i bånn. Hallo.

Mine mål og grunner for å ta videregående kurs i padling er:

• Ønsket om å bli en bedre padler, delta på et kurs som krever at jeg må strekke meg og som medfører at jeg må presse meg når det gjelder mengde og type padling. Fordi jeg blir bedre av det.
• Ja, det haster. Mest fordi det ikke er noe å vente etter. Jeg vil bli bedre nå, vil øke egen kompetanse raskt.
• Målet er å bli en padler som andre stoler på.
• Jeg tror, og håpet er, at jeg er en turpadler. Jeg har med tiden lyst til å ta lengre turer. Underveis ønsker jeg å ha det morsomt med andre som liker det samme. Jeg ønsker å kunne være en deltaker på turer som kan bli utfordrende, selv om de ikke nødvendigvis blir det. Ønsker å kunne si "blir dere med på dette" eller "kan jeg bli med på det" og vite at jeg har styrke til å fylle rollen.
• Folkene i Drøbak kajakklubb har gitt meg masse. I tillegg til Richard og Aase har gutta på søndagstur gitt mest. De som ikke er så opptatt av våttkort og desslike. Jeg har stor respekt for turgleden og erfaringen de har. Selv om kursgreier ikke har stor plass i den daglige turaktiviteten i Drøbak kan jeg være med på å gjøre det mer selvfølgelig og ufarlig å tenke sikkerhet og felles ansvar, etterhvert som det blir flere padlere.
• Jeg blir aldri den beste eller svært gode brottpadler. Men jeg kan bli mye bedre. God nok til å ha det gøy, og god nok til å kunne fungere i utsatte og mer uforberedte situasjoner på tur.

----------------------------------------------------

Jeg beklager til alle som hadde hatt lyst til å følge alt underveis, det funket ikke for meg, men takk for at du leste helt ned hit - og lykke til med videregående kurs hav hvis du ikke har tatt det ennå!