Til Søndre Missingen søndag 24. februar 2013

Det er bare å konstatere at padleinteressen, og padlepraten, i det nordøstlige hjørnet av Oslofjordens oppland er godt over middels sett i forhold til saltvannsgehalten i nærområdet. Denne søndagen var vi til og med samlet for å padle på sjøen, ikke verst!

- halve Nes-delegasjonen - og Stein Erik :-)

Så det var høy frekvens på folkeregistrerte nesbuer, og også om turen omtalt høy Valley faktor herunder en hel haug med Nordkapper. Men det øvrige selskap bidro også sterkt til en fin tur, det bør nevnes at kakefaktoren var høyest på DKK-erne - hvis vi bare regner med de mest ihuga vestfjordpadlerne :-)

Jeg brukte iskartet noe for to vintre siden, men jeg syntes den var grovtegnet og ikke fanget opp lokale variasjoner. (Jeg finner ikke lenken igjen, finner ikke ut av met.no, mottar gjerne tips.) De lokale variasjoner er likevel fine å lære seg av erfaring, selv om det er ergerlig når det skjer. Så jeg som hadde gjort hjemmelekse på den planlagte turen for dagen hadde ikke reflektert over Hankøsundets beskaffenhet vinterstid med hensyn til utsetting av kajakk. Etter en uke hvor Vorma hadde sprukket opp, og folket hadde padlet i Vestfjorden ved Drøbak, var muligheten for pakket is var ikke en del av mitt fotarbeid. Liten fare for at jeg gjør den tabben igjen! Men det ble altså ikke noe problem, for Loyd er godt kjent i området og tippet Engelsviken båthavn åpen, hvilket den også var. Og den planlagte turen får stå å godgjøre seg på ønskelista.

Fra lunsjplassen i den sørvendte vika på Søndre Missingen :-)

Så bare for å ta en læring til: Til tross for en litt trå start var vi på vannet fra 11 til halv fem, jeg parkerte hjemme halv åtte om kvelden. Enda hadde vi ønsket oss mer tid på vannet, gjort kryssingen til fastlandet litt mer elegant* og hjemturen litt lengre og sett enda mer av det gulorange fyrverkeriet når sola står lavt mot hav og rød stein i februar. Det blir neste gang!

* I bilen på vei nedover snakka vi om kryssing av fjorden som var planen for dagen og Stein Erik fleipet om å padle skipsleia i Oslofjorden på langs en gang. Det ble litt troll i ord da, for på hjemveien søndag kunne vi godt krysset inn til fastlandet litt mer rett på, dvs. kostet på oss den ekstra avstanden (ca. 3 km pluss at vi hadde dinglet saktere langs land nordover fremfor den raske motvindsøkta vi fikk og som var en god økt på sin måte) og brukt tiden det tar. Jeg tenker litt på det nå, for jeg gjorde det ikke godt nok da, det er litt sånn jeg er skrudd sammen...