En rask oppvarmingspause på vei nordover
Vi hadde litt vind fra nord, 5-6 m/s, og valgte å padle på landsida nordover. Noen påsto vi hadde motstrøm, men en sjekk i kveld viser at det visserligen var lavvann da vi startet på morningen så det var nok mest vind, selv om kanskje vannretningen henger igjen en stund etter at tidevannet snur (?). Som vanlig var noen flinkere enn andre til å velge ruta inntil land for å padle unna vinden, men vi andre er jo ute for å trene litt også :-) Og så gjorde vi oss igjen, inkludert meg selv, litt erfaring med hensyn til kryssinger. Kan vi samle alle før en kryssing er forutsetningene for en samlet kryssing bedre, og hvis beste forslag til rute vinner, så blir det færre planer iverksatt. Stadig like lærerikt! Så hadde vi litt morsomme bølger på nordspissen av Håøya før vi styrte oss mot Gråøya og etterhvert lunsj på Hjelp.
Vestfjorden, både saltvann og høstfarger
Gleder meg litt til nytt kamera da,
for litt mer fres over den grå stemningen
som preger returen på
- nesten alle -
søndagsturer i Drøbak :-)
Høsten er kommet til Drøbak
I løpet av denne sesongen er vi blitt vant til å ha formell turleder på klubbtur, og også ha noen diskusjoner om hvordan vi gjør ting og velger å padle, som enkeltpersoner og i gruppa. Det virker som alle har glede av å ha et mer aktivt forhold til hva vi gjør og hvorfor, så lenge vi ikke overdriver, og det bidrar til å øke alles forståelse av sikkerhetstenkningen. En viktig del av denne tenkningen er at den ikke dominerer eller overtar styringen helt. Men det virker også som økt oppmerksomhet om padlemåten og sikkerhet gjør oss mer til en padlegruppe - det har jeg sans for, å være på tur sammen med noen - og ikke bare hele tiden enkeltpersoner i en gjeng. Men samtidig i perioder bare ha fokus på egen opplevelse av kanten av berget på Håøya; fargene, lufta, løftet i sjøen, lyden av glassfiber mot stein. Takk for turen!
