Kristi himmelfartshelgen nærmet seg og jeg var eneste DKK padler med mulighet for å ta langhelg. Padling skjer jo som kjent også på nettet så jeg oppfattet at FKK skulle ha vårtur til Bohuslän. Kan det "verke" i en 48-åring? Ja. Jeg spurte Richard om han syntes jeg kunne høre om å være med og lot det stå til, med forespørsel og referanse og det hele. Jeg fikk positivt svar fra Trond med kommentaren om jeg var eneste jente, men da var jeg allerede langt over grensa bokstavelig talt og så ingen grunn til å bakke ut.
Utstyrt med det meste, inkludert underhånds beskrivelser av alle turdeltakerne (førstehjelp fra Hein), dro jeg nedover og plukket opp først Hein og deretter Erik, på vei til Svinesund for å møte de øvrige, Trond, Lasse og Tor. Turen ble organisert slik at vi hadde flere biler med sjåfør og tilhenger ned til Smögen, min bil ble plassert igjen der nede og hentet etter ankomst Strømstad.
Vi la altså ut med båtene i en vik ved Smögen, med kurs nordover og Strømstad. Jeg hadde det fine kartet kjøpt i påsken som dekket nesten hele ruta og dessuten "Paddla kajak och tälta i Bohuslän", fantastiske blekker. 4 padledager, anslått ca 10 mil. Klarer jeg dette? Av en eller annen grunn var jeg aldri i tvil om det. I ettertid ser jeg jo at jeg både denne og andre turer må ha vært et drass, men jeg bare måtte - og jeg tror også at viljen og evnen de andre viste til å ta med en ivrig nybegynner var ekte. Uansett, de smilte nok i skjegget, gutta. Men det så jeg aldri.
Fra Smögen gjennom Sotekanalen til en første tidlig lunsj ved nordre munningen. Så er jeg litt usikker, men skal prøve å få stedene korrekt. Vi kom til Dannemark for en stans på ettermiddagen, men såvidt jeg kan se padlet vi faktisk helt opp til Kyrkogårdsön første dag. Det ble en ganske lang tur, tror vi hadde planlagt Vedholmen, men der var det faktisk en god gjeng allerede (der alle danskene var?) slik at vi padlet videre. Og vi var også gjennom Hamburgsund i løpet av dagen, Hein måtte kjøpe røyk. Det gikk en del røyk, for når han var kje av å padle sammen med meg, hvilte han på åra og tok en røykepause. Mens jeg padla. Må ha vært litt av et syn! Ihvertfall, i løpet av første dagen denne turen hadde jeg gjensett det meste av ruta fra påsken, det var moro.
Fra Kyrkogårdsön padlet vi dagen etter videre nordover, lunsj på Store Måkholmen.
Målet for dagen var Kjäften, her var vi heldigvis først da vi ankom relativt tidlig på ettermiddagen. Vi skulle nemlig delta i orienteringen i Grebbestad lørdag 15. mai. Og ja, jeg hadde også meldt meg på. Jeg skjønte ikke hvor idiotisk det var før jeg så feltet forsvant ut foran meg fra start den dagen. Omtrent som Donald i rally. Men, før det, Kjäften var fantastisk! Vi hadde også tur til byen, og siden det var guttetur ble det middag på kafé (jeg vil bare på gutteturer), og så møtte vi Einar og Bjørn som kom for å delta i orienteringen.
Det er sagt og skrevet mye tidligere om Grebbestad orienteringen så det er ikke så mye å gjenta. Det var kjempegøy, litt fælt en stund mens det stod på, jeg padlet som bare det, vi falt bak, Hein hadde droppet sine egne ambisjoner og hang med meg, røyka når det ble for kjedelig. Men likevel, det var så utrolig artig. Og jeg fikk brukt en del krefter og var skikkelig sliten når vi kom i mål. Og så var det premieutdeling og de sa tida på nr. 3, da ble jeg skikkelig forbausa, for det var dårligere enn min tid...
- god stemning -
Foto: Øverste har jeg ikke klart å oppdrive, nederste har Lasse tatt. Takk for begge!
Etter en god pause hele ettermiddagen, og ny middag i Grebbestad, la vi ut på kveldsøkta. Vi skulle nå Havstenssund før det ble altfor mørkt. Og før det Gula Humpen. Vi hadde med traller i båtene med tanke på denne strekningen, siden den ikke så lett kan forseres når forholdene er dårlige. Vi var likevel heldige og padlet forbi. Siden det var rolig fikk jeg ikke erfare hvor vanskelig det kan være, men jeg registrerte urolig sjø og en slags refleksbølger. Såvidt jeg forstår er det sammensetningen av grunner og øyer som gjør området spesielt utfordrende. Så det var et parti med intens padling, men det gikk bra og føltes ubeskrivelig. Gutta satt med brede flir og påtok seg æren av å ha innvia meg som ekte padler ved å ha ført meg gjennom Gula Humpen.
Kvelden innover mot Havstenssund. Vakkert, de andre hadde lykter, min lå et sted i kajakken. Men det gjorde ikke så mye. Og til slutt kom vi til leirplassen. Det var laanggrunt men et par av oss bada oss likevel. Og det var morild i vannet, og alt var såre vel.
Siste dagen var tøff. Grått vær, jeg var temmelig pumpa, vi padla innaskjærs i et morsomt område opp til omtrent Daftön, hvor broren til Trond ventet med henger og stor bil og organisering av hjemturen. Det var den dagen, da bilen til slutt var tømt for gutter, at jeg virkelig begynte å høre musikk igjen fremfor radio i bilen!
Jeg ser veldig frem til neste tur i området og gleder meg nok aller mest til å gjøre turen fra Grebbestad og nordover på nytt for å se den skikkelig, i litt bedre form.
