Forberedelser til påsketur 17. april 2011 og en kjapp padletur

Omsider har også jeg fått somla meg til å male åreblader! Etter noen tekniske problemer i fjor høst ble jeg stolt eier av SHUNA carbon (import), og det var den som måtte til pers. Som Trond skriver kan det være vanskelig å gjøre operasjonen på (enda) en fiiin åre, så inntil videre er turåra mi forskånet fra vandalismen. Slik race med gram som det også er på årer har jeg lurt litt på om lakken veier noe (blir ca 10 lag tilsammen) men etter å ha prøvd en Lendal åre tror jeg ikke egentlig vekten på åra blir tyngende, for å si det sånn. Foruten å ha sett mange malte årer og hørt om metoder, er det oppskriften til Trond G jeg har liggende ved siden av når jeg holder på: Hvordan gjøre seg mer synlig for andre båter!

Og, som det heter: Resultater står utelukkende for egen regning! Datoen for min utskrift er 9. mars i fjor så det tok sin tid, men nå er prosjektet igang. Status etter 2-3 hvite lag:

Ser jo bra ut, ikke sant? Jeg brukte ikke grunnrens men avfetting først og deretter sandpapir. Litt usikker på om det var tilstrekkelig. Og så er det trolig viktig å være nøyere enn jeg var med pussing mellom hvert lag for å få de (litt mer) perfekt (enn mine ble). Jeg tror egentlig det viktigste er å få "rubbet" ned den glatte bladflata før en begynner, om det nå er med rens eller mekanisk med sandpapir. For å si det rett ut så gikk alt bra så lenge jeg holdt på med den hvite lakken og det så bra ut også, men ved det første orange laget begynte lakken å koke noen steder, og når jeg pussa litt røffere, kom jeg ned på den - svært så glatte - bladoverflaten. Det hele utviklet seg til en kamp mot dragen og en personlighetstest, som jeg ikke besto...  :-/

Her er det miserable resultatet, jeg droppet klarlakk for her må det jobbes med før forseglingen:

Selv om åra nå antakelig har egenskaper som ikke er påtenkt fra produsenten (men som jeg ikke har vett på å merke ennå) er hensikten med prosjektet oppnådd for en stund, nå skulle jeg klare å ta vare på åra mi selv om jeg mister den i en litt for stor bølge :-)

Og mens vi holder på med å ødelegge fine saker, hvordan gjøre ubrukelige muffer - som en må ha både hjelp, god tid og gode tenner for å få på - litt mer håndterlige, kort prosess etter først å ha forsøkt med det gode, en sånn sømkutter, som måtte gi tapt for solid Hiko patent:

Så måtte jeg ut med Nordkapp for å sjekke om spruttrekket til Polar kan brukes, for det har kartfester. Veldig flott på Glomma i kveld, og den som ikke har vært og sjekka ut isen i Uåa må forte seg nå (Bjarne?), jeg tok pausen min på et isflak i kveld, mens det drev sakte ned mot Glomma!

Fint å sette ut fra Vormsund på kveldstur - da blir det solnedgang på vei hjem.

Og så håper jeg måneskinnet lyser på oss i skjærgården utenfor Grebbestad i morgen!

Padletinget 2011 i Stavern 9.-10.april inkludert litt padling

Richard  og jeg var representanter fra Drøbak kajakklubb til Padletinget 2011. For meg var det en glede å få være med; en ny vegg i vår felles padleverden - og dessuten er jeg en teoretiker og metaglad person som godt kan tåle å "padle" innendørs et par dager.

For det meste var det vanlige årsmøtesaker til behandling, papirer var behørig lagt ut på nett i forkant og det var greit å forberede seg til møtet. For egen del var jeg mest spent på forholdet mellom "oss" og "de andre" - konkurranseidrett i ulike fasonger i forhold til rekreasjonsvirksomhet som vi havpadlere driver mest med. Denne dimensjonen ble lite tematisert underveis, men det var interessant og nyttig å følge de diskusjoner som kom opp. Handlingsplan, regnskaper og budsjett er jo de verktøy en har til rådighet for å vurdere en organisasjon og de fremsto ikke med voldsom klarhet, noe som også var vesentlige temaer under behandlingen. Men styret gjorde et godt inntrykk og virket lydhøre overfor de (få) som tok ordet underveis.

Dag 2 startet med delte samlinger for henholdsvis hav, elv, kano m.m., og flattvann. Thomas Pindard fortalte om HMS-arbeidet i forbundet og klubbenes ansvar, og illustrerte hvor fjernt vi er fra å "bare padle":

Våttkortsystemet er bærebjelken i dette arbeidet, og er jo rett og slett en genial måte å integrere mennesker og automatisere sikkerhetsvurderinger i all padling. En god  morgenøkt, ikke mye diskusjon, men mye nyttig stoff å ta med videre. En ny sak for meg, som jeg ihvertfall ikke har tenkt over tidligere, er våttkortdatabasen, som gir NPF mulighet til å kvalitetssikre utdanningen og dens bruk og virkninger: Hvem tar kurs, hvem holder kurs, hvem utdanner hvem, hvilke kurs får en gode hhv. mindre gode tilbakemeldinger fra osv. Det betyr at utdanningssystemet, instruktører og utviklingsarbeid kan kvalitetssikres over tid.

For den som har syn som en middels havpadler, står det på plansjen til Thomas regelverk Norges Padleforbund, og i siste instans enhver padler, forholder seg til:

• Produktkontrolloven
• Internkontrollforskriften
• Forskrift om sikkerhet ved rafting
• Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr

Men, ikke minst, det var utrolig artig å treffe andre folk og mange kjente havpadlere! Vi hadde tatt med oss kajakker, og Larvik padleklubb stilte en henger med båter til rådighet. Richard og jeg fikk oss en morgentur til Rakke lørdag, og padlet også en tur med flere på ettermiddagen. Før middag og pub i rolige former lørdag kveld.

Bildene bærer preg av at jeg er igang med å rulle "as we go", underveis og uten å planlegge rulla, da blir det vann linsa ....

En flott morgen og litt bevegelse i vannet.

Yoga, eller noe ... sunt :-)

Etter nesten to timer på vannet kan vi med god samvittighet gå inn og sette oss i møtesalen!

Det var i underkant av 30 klubber representert av over 100 i forbundet. Med reisefordeling er det ingen grunn til at ikke flere skulle delta på Tinget selv om det er langt unna og vil ta noe mer tid for de som har lenger vei (og ikke alle kan ta med kajakker). Deltakelse vil altså ikke koste mer for noen klubber enn for andre. Og et todagers ting var helt maks og supert, med tid til å treffes, prate, og også rekke en faglig del underveis. Anbefales!!!

Man tager det vann man har, Vorma 3. april 2011

Med dette antydes ikke noe mål om å nedvurdere lokal tilgang til meningsfylt kajakkpadling, men akkurat denne helgen ble preget av at jeg ikke hadde mulighet for heldagspadling i Frogn eller lenger syd, så da er det effektivt og flott å kunne padle 5 minutter hjemmefra. Artig at slik stadig elvpadling gir betraktelig erfaring med flattvann... Det gir for øvrig assosiasjoner til ordtaket fra familien på gård: "Bedre å sitte på traktoren å tenke på Gud enn å sitte i kirka og tenke på traktoren", og også Tor O sitt ordspill et annet sted, som slutter "... og i vann er der kajakk". Så da padler jeg med godt humør og gleder meg over farger i grått og stadig mer lyder og smeltet snø som siger ned i Vorma. Så brunt og fælt at det er til å få flytteplaner av, men slik er nå vårløsningen i innlandet. Ble noen bra gråbilder på søndag også!

Blir rene amatørgalleriet her skal det fortsette sånn, satser på litt mer vidløftig padling snart..