Aktivitetsleder - jeg? Et steg på veien til trygg padler, mars-mai 2011

Jeg bestemte meg for å blogge tiden frem til aktivitetslederkurset. Men ikke når jeg skulle legge den ut, dvs. jeg bestemte meg for å skrive en slags dagbok, og så se etterhvert om jeg ble klar til å dele. Dette skulle fortelle at jeg har respekt for foretagendet, å ta aktivitetslederkurset. En stund tolket jeg det som at jeg ikke var klar for å ta kurset, at jeg egentlig var utrygg på egne ferdigheter. Etterhvert ser jeg denne respekten mer som en positiv innstilling, at jeg vil være nøye med sikkerhet og kunnskaper, (å klare!) kurset blir en måte å bekrefte padlingen som en viktig hobby, og jeg tror på at det gjør meg til en bedre partner for andre.

Padling er en sosial aktivitet. Padle alene krever erfaring og at en tar ansvar for seg selv. Dvs. det gjør jo ikke det, padle alene er det mange som gjør, og det uten å forholde seg til at det "kan gå galt". Det går også svært sjelden galt - så statistisk sett er det tull å argumentere mot alenepadling. Imidlertid har de fleste padlere vært borti situasjoner som kunne blitt vanskelige, de er blitt løst på en god måte og i ettertid ser vi fellesskapet som en vesentlig faktor for at det gikk bra. Men selv mange av disse situasjonene ville de fleste kommet seg ut av, med eller uten mén, men oftest med livet i behold. Likevel, jeg har lært å padle i Våttkortstigen, jeg er ut fra et visst perspektiv rene skrivebordspadleren og det er et under at jeg klarer meg med vann under kajakken (!) Dette er jeg superfornøyd med. Og derfor er jeg forsiktig og tenker meg godt om når jeg padler alene, og derfor vil jeg fortsette på kursstigen. Da må jeg bli aktivitetsleder. Nå.

Jeg skal jukse med datoene igjen, slik at jeg stadig legger den ut med oppdatert dato. Det blir en dagboksdel med datoer, og en temadel uavhengig av det. Tror jeg.

------------------

HVA TENKER JEG PÅ

Hvorfor aktivitetslederkurset

- det står ovenfor

Utfordringer for meg

Førstehjelp: Har en del generell kunnskap men ikke noe kurs eller sertifisering. Briefing med Aa, TW.

My not so very strong side: Som jeg lærte å snakke om "den dårlige siden" som (Yonatan), den dårlige siden finnes nemlig ikke. Uansett, raske bevegelser og teknikk på denne nsvss of mine - blir en utfordring.

Snu en padler som ligger opp ned: Klarte ikke på teknikkurset, men har ikke prøvd siden. Skal klare det.

Retorisk om padling
Padling har tre hovedelementer: Sikkerhet, mestring og moro. Sikkerhet består av 1. Kunne sikkerhet, 2. Praktisere sikkerhet, 3. Navigasjon. Mestring omhandler 1. teknikk - kunne bruke båt, åre, kart og kompass, 2. fremdrift - ta kajakken frem i ulike forhold, 3. Takle og bruke alt en mislykkes med. Moro er gleden ved å padle, frustrasjonen over det som er vanskelig, og lykken i å være på vannet. Jeg har nok et fjerde punkt når det gjelder moro, jeg tror - kanskje er det kun egen erfaring som tilsier det - at en må ville padling med kajakk for å bli god og trygg på det. Men jeg tror altså at viljen til å være der, i kajakk på vannet, er det som bringer en padler videre.

------------------

DAGBOKA

14. april:
Har vært stille på denne fronten en stund, jeg senket skuldrene på "stryke"-følelsene og har brukt siste måneden til bare å glede meg. To ting:

I Folk har utrolig forskjellige oppfatninger av hva aktivitetslederkurset er, både folk som har tatt kurset og de som ikke har tatt det. Det første er jo mest merkelig..

II Inspirasjonsforedrag som jeg var usikker på om jeg likte, men som hadde partier som satte seg:

”Du må være før du begynner, og begynne før du blir” (Egil Søby)

14. mars:
Jeg fikk bekreftelse på at jeg kom med på kurset jeg meldte meg på, og jeg ble kjempeglad for det!

9. mars:
Jeg sendte påmelding til kurset til forbundet. Og da det var gjort gikk jeg rundt og trippet til jeg fikk bekreftelse, når jeg først hadde blitt ferdig med alle anfektelsene var jeg superklar! - og ville helst avgårde med en gang. Ihvertfall ville jeg gjerne komme med på kurset.

7. mars og litt før det:
Jeg sjekket litt ut med Richard og Aase om de syntes jeg var "moden" for å ta aktivitetslederkurset. Og jeg tolket alt de sa som "njaa.." - selvtilliten var litt lavmålt. Men etterhvert fikk vi jeg mer følelsen at de støttet meg, og det hjalp. Det hjalp også at Thomas P og Trond G på DKK sitt årsmøte snakket varmt for våttkortstigen og at de ønsker stigen brukt av padlerne. Og da må jeg slutte å tenke at det gjelder alle andre og ikke meg .. eller..