Trening på Flolangen 11. september 2011

Som flere hadde jeg avsatt helgen til ikke-padling, dvs. høyst en tur i ferskvann. Etter mye frem og tilbake endte jeg med å sove over guttas morgentur (Regnvåt morgentur på Uåa), og brukte formiddagen til ganske nyttige ting. Men ut på ettermiddagen var det dags for meg óg; jeg har fremdeles en del usnakka med rulleteknikken. Så jeg tok med kajakk til Flolangen.

Rulle og reentry, og å komme opp igjen når jeg velter i fart. Vekslende hell, og jeg poster dette bare for en gang å kunne se tilbake på denne tida som et tilbakelagt stadium :-/ 

Det blir litt trening av cowboy også ... Det er elementer jeg ikke får til godt nok, og sterk som jeg er, går jeg av og til opp når jeg ikke bør (kjenner jeg i albuen i dag). Det går stadig bedre og jeg har en viss grad av kontroll, men det fungerer ikke godt nok under "overraskende" omstendigheter. Dessuten, selv om jeg bruker neseklybe og ørepropper, som virkelig hjelper, er det ikke så godt å være lenge under i ferskvann.

Men jeg hadde en fin ettermiddag, og det blir fint utover nå med stadig mer farver. Jeg fikk også testa litt utstyr, ny padding i hjelmen, ekstra merker - jukselapper - på innsida av årebladene ++

Så det var en fin ettermiddag i skogen. Ser dog frem til vestlandsturene fremover :-)

Første tur til Kuvauen 28. august 2011

Det var med store forventninger jeg dro for å møte Stein Erik og Aase, og etterhvert Einar, Loyd, Lasse og Knut, på parkeringsplassen ved Kuvauen. Stein Erik og jeg har ambisjoner om å få trent en del i høst og da må vi lenger enn Drøbak. Denne søndagen fant vi føreforhold så det holdt. Kuvauen er en flott lokalisering for bølgepadling fordi det kun er en kort padletur ut til skjær som er krevende nok for de aller fleste, og samtidig gir Svartebåene pausemuligheter på innsiden.

Padleturen utover var egentlig krevende nok på sitt vis, og det var ikke akkurat småprat på oss det korte strekket ut. Jeg var glad for å konstatere at Einar og de andre som er vante her ute tok sikte på en pause og rekognosering før vi gikk i gang. Samtidig var det så herlig å få padle i litt bølger og en god følelse å kunne padle selv om det var litt tungt.

Været var helt fantastisk, som bildene viser, det var en god del vind (ifølge Einar rundt 10 ms men med adskillig mer innimellom) og bølgene brøyt flott inn over skjæra. Ute på Svartebåene var det ikke så høye brytninger, men på tilbaketuren på innsida av Tjeldholmen fikk vi noen solide surfebølger. Jeg trenger jo stadig å lære, men fikk erfare en skikkelig bølge, med en solid reise baklengs - inn i manglende selvtillit, velt og svømming, selvfølgelig. Jeg gleder meg til å takle dette her! Noe av læringen er jo å se hvordan bølgene endrer fasong og styrke, intervallene og at det stadig endrer seg hvor bølgene bryter! Den jeg ble fanget av kom et sted hvor det et minutt tidligere var en "trygg utkant" som jeg etterhvert litt desperat prøvde å flytte meg vekk fra... Minner om at en må være oppmerksom og følge med rundt seg og være innstilt på at det kan skje ting som en ikke egentlig har planlagt.

Det var en kjempedag på sjøen! Vi var ikke utpå så mange timene, men det var like krevende som en lang dag med mange kilometer. Og jeg er ikke bare misfornøyd med egne prestasjoner, det er jo slik at når det går feil (velt) er det fordi jeg gjør noe "feil" padleteknisk, men jeg blir likevel stadig tryggere: jeg er blitt flinkere til å være rolig i bølger og skumsprøyt, jeg er ikke redd, jeg klarer å sitte fast i båten og holde åra når jeg velter i temmelig høy fart. Eneste som var ergerlig den dagen var at jeg glemte å skru av GPS-en da jeg kjørte hjemover så jeg ikke hadde noen fartsmåling av min halve baklengse supersurf.

Takk til Stein Erik og Aase for iver og inspirasjon i Drøbak-gjengen, og til FKK-erne som blir med på fellestreff! Det er utrolig artig å være med på disse bølge/brott-turene og lære mer hver gang!

Reparere for første gang, 24. august 2011ff

Jeg har brukt min kjære Polar, en vakker og særdeles brukelig glassfiberkajakk fra North Shore, på stein. Kjempegøy å bruke sin egen båt til alt men på mitt nivå kan det bli litt kræsj mot fjellet. Så på en brottpadlingstur eller noe annet hadde jeg klart å skalle av et par småstein størrelse skall av kjølstripe, gelcoat og noen små partier ned mot det innerste laget av glassfiber.

Ihvertfall - noe må gjøres og jeg gleder meg tross alt til å utvide padlerepertoaret :-)

Padleforumet er til glede og fortvilelse når en ikke skal tjatre, men søker god og lettfattelig informasjon. Et par bra tråder har jeg absolutt funnet (padleforumet.com og padleforumet.com igjen), men det er mye frem og tilbake, forslag og erfaringer, og det kan være vanskelig å avlese hva som er overførbart. En artikkel fra ble bladet Padling (Reparasjon-av-gjennomgaende-skader-i-skrog) ble stadig mer nyttig etterhvert som jeg leste og forsøkte. Blogger Eld har en artikkel om reparasjon/vedlikehold (vedlikehaldrestaurering) men han fikk såvidt spesiell assistanse at jeg falt av underveis. En lenke funnet ved søk på reparasjon av kajakk (turliv.no) ga imidlertid gradvis økende forståelse. Jeg har også lastet ned en svær doktoravhandlingsutseende sak om fiberkompositlaminering (glasfiber.info.se), som jeg kanskje skal få lest en gang. Det må bli hvis det blir lang pause i padlingen .. Men underveis har jeg forstått litt av kapitlet om Reparation, og jeg ser jo at det er mange av de samme prinsippene som går igjen. En utfordring imidlertid å trenge gjennom og forstå begrepene for materialene som brukes!

Jeg forsøkte meg også på en del av de større kajakklubbene for å se om de kanskje har artikler om reparasjoner, som også kan gjøres av amatører. Med unntak av referat fra en samling/kurs omkring reparasjon og vedlikehold som Oslo kajakklubb hadde i vår (vellykket-varpuss-og-reparasjonskurs) fant jeg faktisk ikke noe. Det er vel en idé for klubber/erfarne padlere, å systematisere litt erfaringer slik at det kunne legges ut litt mer oppbyggelig enn i padleforumtråder. Nok om det, jeg har ikke noe å bidra med på den fronten ennå så jeg må bare prøve meg frem. Jeg har gått surr i variantene på ulike nettsteder angående hvorvidt "gelcoat er vanntett", "husk, gelcoat er ikke vanntett" og "gelcoat er ikke gelcoat". Skjønner dette er for fagfolk!

Så jeg skred til verket all by myself, støttet opp altså av diverse lesning, en oppbyggelig telefonsamtale, og nær 50 års livserfaring. Og skjelven jeg fikk da jeg turte se skikkelig, og så at det nær var hull tvers igjennom. Huff!

Jeg pusset skadeområdet med diverse sandpapir, vasket med aceton - det er for øvrig svært viktig, eller helt uten betydning og likefullt tenderer mot å være direkte kontraproduktivt (sic) - og begynte å tenke på å blande og finne ut hva jeg skulle ha gelcoaten i og hva jeg skulle dytte med. Det ble papirkrus og q-tips og fungerte fint. Blande gikk veldig greit, og tørkingen var ikke raskere enn at jeg skvatt litt. En erfaring var også at jeg fikk lyst til å legge på "mer" og flere steder - men jeg forsøkte å holde meg i skinnet og til den lille skadegropa.

Etter et par dager pusset jeg ned igjen og fikk en fin hard flate der hvor det tidligere var "hull til beinet". En siste referanse som jeg ikke har fått sett på før i ettertid har en innledning som jeg hadde sansen for: "If you have a composite kayak sooner or later you will need to repair damaged gel coat. While beginners will say that this is the reason they buy plastic kayaks, experienced kayakers know that plastic wears faster and can't be repaired as easy or reliabily as composit kayaks. Repairing gel coat is easy." atlantickayaktours.com

Alt i alt synes reparasjonen å ha gått greit, dette kan gjøres på mange måter, og her som ellers vil erfaring gjøre underverker. Så jeg var ganske fornøyd da jeg neste søndag morgen hadde kajakken på taket på vei til første turen til Kuvauen, Hvaler, for å lage mer skraper og hull. Men det er en annen historie!